Stay strong

Kjære lesere. Jeg skal snakke litt om noe som er veldig vanskelig for meg og snakke om. Jeg skriver ikke dette for å vekke oppmerksomhet eller for å få hatere, jeg skriver dette fordi jeg vil bare få det ut. Jeg har gått på Silsand skolen i hele 9 år straks, og det er ikke alle årene som har vært så bra. Jeg har blitt utestengt av de fleste, jeg har hatt vansker for å kosentrere meg fordi jeg har hatt så mye å tenke på. Dette er veldig vanskelig å sette ord på, men skal prøve så godt jeg kan. 




Har du noen gang blitt sett rart på? Eller opplevd å få stygge kommentarer kun fordi du er med de som ikke har de fleste vennene? Eller har du fått stygge blikk og kalde skuldre? Det har jeg. Ikke bare en gang. Jeg har levd med det siden 3.Klasse. Jeg har gruvd meg til å dra på skolen hver dag, fordi jeg er redd for å få kommentarer eller bli dyttet og i verste fall slått. Jeg har ikke opplevd og blitt slått før men jeg har opplevd å bli dyttet. Flere ganger. Noen gang så hardt at jeg må gripe meg fast i noen for ikke å falle. Det verste er sykisk mobbing. Det vil si at du blir mobbet ved ord og ikke med vold. Men det er minst like vondt som fysik mobbing. Det  er utrolig hvor mye bare ét ord kan skade ét menneske så hardt. Jeg har flere ganger hatt lyst til å gi opp, jeg har mange ganger tenkt på ting som kunne skjedd vist jeg ikke hadde gjort det og det. Jeg har bestandig trodd at det er noe feil med meg. At det er jeg som er årsaken til at jeg har det så tøft. Jeg har mange ganger tenkt på et bedre liv. Et liv hvor jeg slipper å være redd for å gå ut klasserommet fordi jeg kan møte på noen som vil meg vondt. Jeg vil ikke tenke de tankene mere. 





Jeg har spurt foreldrene mine om å få bytte skole flere ganger. De har spurt hvorfor og jeg har bare svart at jeg har lyst til å prøve noe nytt. Helt til jeg startet i 8.klasse. Da begynte jeg og skrike og hyle forran dem. Jeg gikk nærmest ned på knær for og be om å få bytte skole. De så endelig alvor i det når det begynte å gå på fysisk vold. Jeg skrek meg til søvn hver kveld. Jeg ba til Gud om tilgivelse for det jeg hadde gjort. Jeg tenkte at det kanskje var derfor de gjor det som de gjor. Jeg har mistet en god venn. Eller jeg trudde det var en venn, helt til hun snudde ryggen mot meg og begynte å gjøre det samme som de gjor. Hva har jeg gjort galt? Hva kan jeg gjøre for å endre på det? Jeg vil jo ikke ha det sånn.




Det verste jeg vet er når voksne ikke skjønner at jeg er lei. Lei av at de sier "det vil gå over", "du er sterk", "de er bare missunerlig". Alle sier det! Hele tiden. Hvist det nå skulle gå over, hvorfor har det ikke gjort det enda? Jeg er lei av alt. Jeg vil bare flytte, bort fra alt og alle. Starte på nytt, med blanke ark. 




Jeg klarer ikke skrive mer, beklager. Men nå vet dere i hverfall litt om hvordan jeg har det. Til alle mobbeoffer der ute! Jeg støtter dere, jeg respekterer dere og jeg forstår dere. 

 

-Kathness

Én kommentar

Vilde

23.05.2014 kl.21:16

Huff! Stakkars <3 Ja, skjønner at det kan være virkelig frustrerende når de voksne ikke fostår din situasjon... :/ Håper det går bedre etterhver, du er perfekt på dine måte! Stå på videre<3

kathness

23.05.2014 kl.21:30

Tusen takk for støtten <3 Setter pris på det

Skriv en ny kommentar

kathness

kathness

15, Lenvik

Hei! Jeg er en jenta fra Lenvik på 15 år. Jeg er en gledespreder som finner på mye rart. Jeg blogger om fritiden min, interessene mine og litt om privatlivet mitt. Gjerne legg igjen en kommentar :)

Kategorier

Arkiv

hits